A Tribute To Impulsive Actions

Av en eller annen grunn følte jeg for en tittel på engelsk denne gang. Mange kjenner til historien bak disse bildene. Men for dem som ikke gjør det, og for dem som vil forfriske det de har blitt fortalt, beretter jeg den igjen.
Etter endt militærtjeneste satt jeg meg på skolebenken for å lære spansk. Undervisningen foregikk i Bergen, som ikke akkurat er det mest spansktalende stedet på jord. Derfor bestemte jeg meg tidlig for at en ekskursjon til latinamerika var på sin plass. Under en lunsj på skolen kom en fremmed gutt og satte seg ned. Han tok vistnok de samme spansktimene som meg, men ettersom det var circa 80 studenter hadde jeg naturlig nok ikke stiftet bekjentskap med dem alle. En etter en gikk fra lunsjbordet og til slutt satt kun meg og denne karen med Måløy-dialekt igjen. Vi pratet om hvor vi helst ville dra i verden for å praktisere spansk. Det viste seg at vi begge drømte om Mexico. Da vi spist ferdig tok vi turen hjemover. Siden han skulle samme vei, slo vi følge. Turen gikk tilfeldigvis forbi reisebyrået Kilroy, og en av oss spøkte med at vi burde gå inn å sjekke ut priser. Det ble til at vi gikk inn og forhørte oss i skranken om hva prisene til for eksempel Mexico City lå på. Damen som satt der kunne fortelle at dersom vi bestilte den samme dagen ville vi få kjemperabatt, turen ville koste kun 5000,- tur/retur. Vi så på hverandre, flirte og dro visaene i kortleseren etter tur. Deretter dro vi på nærmeste vannhull for å feire. I det vi satt oss ned på et bord med hver sin halvliter fant vi ut at det muligens var på tide å hilse på hverandre. Så vi tok hverandre i hånden og han fortalte meg at han het Erlend.
Vi tilbrakte 25 eventyrlige dager i Mexico sammen og ble fantastisk gode venner. Bildene her er fra en tur til Kuba, som vi dro på året etter. Og flere turer skal det bli..!
Moralen er at impulsive handlinger kan være det beste som finnes. Jeg håper denne vesle historien kan inspirere. Vær impulsiv og lev livet folkens.

by:Larm 2006

Serena Manesh
Jeg ankom porten til Ishavet, eller Nordens Paris om du vil, i det som kalles mørketid. Det var likevel ingen dysterhet å spore i Tromsø under by:Larm. Foruten om scenelysene på de uttallige konsertscenene, strålte det gjestfrihet og glede av tromsøværingene. En blendende entusiasme preget hver bidige person jeg møtte de få dagene jeg oppholdt meg der. Snøen gjorde også sitt til at byen ble hvit og ren. Men så uskyldig var den ikke. Hurra Torpedo var jo der for eksempel. Nå sies det at deres opptreden hvor de hamrer løs på hvitevarer iført trange, blå joggedresser med halve rumpen bar, er et uttrykk for feminisme. Men at sceneshowet er ganske drøyt er åpenbart. En annen åpenbar sak var publikums motiv for å se Mira Craig opptre. Det er nok mange som liker musikken hennes, men brorparten av fansen var nok møtt opp for å se henne vrikke på svansen. Noe hun selvsagt innfridde.
Min personlige favorittkonsert under festivalen var Heroes & Zeros. De leverte en dundrende rock-kanonade som forplantet seg dypt inne i sjelen. Det er bare å ta av seg hatten og bukke og neie og headbange i honnør til den talentfulle trioen.
Andre artister som leverte godsaker (her må det nevnes at mange kule band spilte samtidig og at det dermed var umulig å få med seg alle) var Enslaved, Serena Manesh, Bjørn Berge, Ralph Myerz (WE var et blaff), Ska Patrol og Dj Don Letts.

Så over til prisutdelingen:
Årets gledessprederpris deles av Superfamily og Ska Patrol.
Årets pris for beste sceneshow går til Hurra Torpedo.
Årets kommentarpris går til en ukjent mann fra NRK P1 som sa: ”Ingen i dette landet har sett pikken sin oftere enn meg”, når han slo lens på Kulturhuset.
Årets hippiepris går til Serena Manesh.
Årets tabbepris går til lydmannen på Monomens konsert på Flyt.
Årets akepris, årets babepris og årets Sir Mix-A-Lot-pris går til Mira Craig.
Årets sms-pris går til Marlene Dalvik Eriksen.
Årets sureste vokalpris går til Årabrot.
Årets frekkeste gitarspillpris går også til Årabrot.
Årets trommispris går til Kristoffer Schau i Hurra Torpedo.
Årets dårligste publikumpris går til de frammøtte på Darkside of the Force-konserten i VG-teltet.
Årets utlendingpris går til spanjolene som headbanget hele Enslaved-konserten, til og med mellom sangene.
Årets pris for beste antrekk går til trompetisten i Ska Patrol.
Årets freestylepris går til Nils m/Skills i Rossin i Pølsa.
Årets ærespris går til Petter Strøm og hans foreldre for en fabelaktig innkvartering.

"Gud" er tilbake

Alle ekte Liverpoolfans' drøm har gått i oppfyllelse! Den største scouserhelten av dem alle, Robbie Fowler, har funnet veien tilbake til sine rette omgivelser: Anfield Road! Fredag 27.01.2006 er en merkedag i Liverpool Football Club sin historie. Den vil bli husket som dagen da klubbens store sønn vendte hjem igjen. Fansen har aldri helt riktig klart å tilgi Liverpool for at de solgte den levende legenden. Nå er alt glemt. Endelig skal vi få se mannen som nettet 171 mål på 330 kamper i den helrøde drakten igjen. Det er nesten ikke til å tro. Gratulerer med dagen Liverpoodlians! You'll Never Walk Alone!

Clark Kent junior

I 1938 kom de første historiene om Supermann. Verden hadde ikke sett noe liknende. The Phantom var riktignok to år tidligere ute, men det må sies at han aldri fikk skikkelig rotfeste i tegneserieindustrien. For meg er Supermann den største superhelten av dem alle. Det vil forundre meg om det noensinne vil dukke opp noen som overgår ham. Det at det heter superhelt er vel for såvidt en tydelig referanse til storheten i seg selv.
Tilfeldig at jeg utdanner meg til journalist sier du? Tenk om igjen. Clark Kent er jo nyhetsreporter. Og det er jo en kjent sak at mektige menn har en tendens til å gå i sin fars fotspor. Se bare på George Bush og junior, for å ta et latterlig eksempel.
Det er neppe tilfeldig at utdannelsen min foregår i samme by som Luftfartsmuseet heller. Jeg er jo en naturlig gjenstand å stille ut der. Nei, nok fjas for denne gang. Jeg velger å la bildet tale for seg selv...

Ferieidyll i sameland

Min kjære storesøster kom for en tid siden til å spørre meg om det fantes noen form for samisk reiseliv. Hun og samboeren hadde nemlig pratet om at de kunne tenke seg å tilbringe sommerferien slik samene lever. Med dem, og alle andre som drømmer om en samisk sommer i tankene, startet jeg letingen etter noen som kan tilby denslags. Da kom jeg over tilbudet til familiene Sara og Eira. I samarbeid med turistinformasjonen i Alta kan de by på en ekte reindriftsamisk sommeropplevelse (eller en annen årstid for den saks skyld).
Se www.sami-siida.no/ for mer informasjon. Dette er en unik mulighet for alle med sansen for hjemmekoselige lawoer, reinsdyr og lassokasting!

Nyttårsforsett

Som om det ikke er nok lover, regler og forpliktelser vi som lever i et sivilisert samfunn må innrette oss etter, så velger mange å pålegge seg selv desto flere krav til disiplin når de tar fatt på et nytt år. De selvpåførte lidelsene gjelder for ubestemt tid og er ofte ment som et forsøk på å leve et sunnere og «riktigere» liv. Mange har som nyttårsforsett å slutte å røyke. Vel så mange bestemmer seg for å gå ned i vekt. Det handler om å gi slipp på ett eller flere goder.
Hvorfor i all verden skal det være slik? Joda, mange har nok godt av å spise mindre. Og ja, det skader ingen om vi får noen færre røykere i dette landet. Men spørsmålet er om vi ikke heller kan lage nyttårsforsett som beriker våre liv i stedet for å frarøve oss ting vi liker så godt?
Personlig har jeg laget meg tre nyttårsforsetter for 2006. Det ene er at jeg skal lese flere bøker og det andre er at jeg skal få meg kjæreste. Dessuten skal jeg oftere unne meg en skikkelig god middag. Det var altfor mye brødmat til middag på slutten av fjoråret (før julematen kom på bordet vel og merke). Så dersom det er en søt jente der ute som er flink til å lage mat og som kan lese for meg på sengen, så er det bare til å ta kontakt. Men det spørs om det ikke vil gå med mine nyttårsforsett som de fleste andre, de visner bort i løpet av februar...

Kullsyret nyttårsfeiring

Foran den store anledningen som så fint kalles Nyttårsaften handles det inn hundretusenvis av liter med musserende vin i Norge. Også de andre alkoholholdige drikkene går unna som en foss rundt juletider. Personlig har jeg ikke unnlatt å forsyne meg av berusende lesker i romjulen jeg heller. Det har blant annet vært hvitvin fra Argentina, rødvin fra Italia, fruktvin fra Kypros, musserende vin fra Spania og norsk juleakevitt. Ved siden av det obligatoriske Hansa-ølet har det også blitt litt whisky og Cognac.
Nå er ikke jeg blant dem som har benyttet Vinmonopolets brede utvalg spesielt godt, men det at muligheten er der er deilig.
Jeg vil berømme Vinmonopolet. Ingen andre land i verden (som jeg har besøkt) kan vise til et like mangfoldig og vel selektert utvalg innenfor fire vegger som vårt lands monopoliserte alkoholutsalg. Du må gjerne arrestere meg hvis du er av en annen oppfatning.

Monopolet er i mine øyne en nødvendighet for at et så rikt mangfold alkoholdrikker skal kunne opprettholdes. Dersom styresmaktene hadde avmonopolisert alkoholmarkedet ville utvalget straks blitt begrenset. Vi hadde stått i fare for å måtte nøye oss med billig og kjip pappvin hos Rema 1000 fordi det enkle liksom skal være det beste. De store, kjente varetypene ville riktignok overlevd på markedet, men de «eksotiske» drikkene ville nok falt bort. Dermed hadde det ikke lengre vært mulig å bare svippe innom Vinmonopolet for å få en smak av Ungarn eller Sør-Afrika, man måtte faktisk reist dit. Tungvint, spør du meg.